Ofte stilte spørsmål

For å være forberedt på kunder med et direkte TPMS i kjøretøyet, må du være utstyrt med: 

1. En tilstrekkelig beholdning av kjøretøyspesifikke, originale sensorer eller uprogrammerte universal-sensorer
   
   
2. En tilstrekkelig beholdning av ventiler og service-sett med reservedelene som trengs for dekkskift (ventilkjerne, deksel, mutter, pakning)
   
   
3. Spesialverktøy f.eks. Ventilskruetrekker for riktig tiltrekningsmoment ved installasjon av ventiler
   
   
4. Diagnose-/programmeringsverktøy for problemdiagnose, for programmering og eventuelt opplæring av sensorene og den sentrale styreenheten
   
   
5. Opplært personell som forutsetning for fagmessig montering/avmontering av hjul på et kjøretøy med direkte TPMS

Hver produsent kan bruke en annen sensortype for kjøretøyets originalutstyr. På grunn av dette finnes de idag mer enn 150 forskjellige sensormodeller på markedet.

Krav:

• Sensorene som skal installeres må være forhåndsprogrammert for det spesifikke kjøretøyet
  
  
• Kjøretøy og sensor må være kompatible, dvs. ikke hver sensor kan nødvendigvis installeres i hvert kjøretøy.
  
  
• Hvis en sensor må skiftes eller for vinterdekk/reservedekk kan man bruke enten originale sensorer eller uprogrammerte universal-sensorer.

Originalsensorer er allerede forhåndsprogrammert med kjøretøyets spesifikke data; følgelig kan sensoren kun brukes i bestemte kjøretøymodeller. På grunn av det store antallet forskjellige sensorer ville verkstedets beholdning og de bundne midlene (det bør alltid være minst 4 av de viktigste originale sensorene i lageret) økes for å kunne tilfredsstille kundenes krav.

Uprogrammerte universal-sensorer er ikke forhåndsprogrammert og kan installeres i de fleste kjøretøyene uten problemer. Følgelig trengs det ikke et stort utvalg av sensorer for å kunne tilfredsstille alle kunder som det er tilfellet med originalsensorer (en grunnbeholdning av universalsensorer er tilstrekkelig). På den andre siden trengs det i tillegg et spesielt programmeringsverktøy for universal-sensorer for å kunne programmere dem. Disse verktøyene brukes først for å hente frem kjøretøyets data og bestemme posisjonen av dekket som inneholder sensoren, som skal programmeres (f.eks. fremre, venstre dekk). Deretter registreres den originale sensoren av programmeringsenheten (avhengig av programvare f.eks. ved å legge inn sensorens ID, eller automatisk detektering ved å legge på originalsensoren), og de samlete dataene brukes til å programmere den nye sensoren. Originalsensoren imiteres så å si. Hvis ingen gammel originalsensor er tilgjengelig kan programmeringsverktøyet også brukes til å opprette en ny sensor-ID.

For montering av sensorene brukes spesialverktøy for fagmessig montering eller avmontering. Disse verktøyene gjør montering/avmontering av sensorene enklere og sørger for at mutteren og ventilen for sensorholderen festes med riktig tiltrekningsmoment.

Sensorene anbringes inni dekket gjennom bestemte dekkventiler:

For fastgjøring kan man velge mellom en aluminium- og en snap-in-ventil (gummiventil); det finnes ekstra sensormodeller for begge ventiltyper (slik garanteres kompatibiliteten av ventilen og sensoren).  Som oftest er en snap-in-ventil rimeligere og enklere å installere enn en aluminium-ventil, men det må henvises til at en snap-in-ventil ikke kan brukes med hastigheter på mer enn ca. 210 km/h fordi av sentrifugalkreftene som virker da. For slike hastigheter må altså en aluminium-ventil brukes. Ved hvert dekkskift skal det foretas vedlikehold av ventilen, dvs. at ventilkjernen, ventilens deksel, mutter, skive og pakning skal fornyes. For slikt vedlikehold finnes det forskjellige service-sett som inneholder de nødvendige reservedelene.

Snap-in-ventil:

1. Sensor
2. Gummiventil
3. Torx-skrue
4. Ventilkjerne (forniklet)
5. Ventildeksel (plast)

Aluminium-ventil:

1. Ventil, med sprutestøpt sensorhus
2. Gummipakning
3. Festemutter
4. Ventilkjerne (forniklet)
5. Ventildeksel (plast)

Etter at sensorene har blitt programmert og installert i hjulet må det garanteres at kjøretøyet også registrerer sensoren og at kommunikasjonen mellom sensoren og utlesningsenheten fungerer ordentlig. For dette må sensorene til den sentrale mottakeren (styre- og databearbeidingsenheten til TPMS) aktiveres, når en ny Sensor-ID brukes/opprettes eller den opprinnelige hjulposisjonen til sensoren har endret seg.

Det er tre forskjellige typer opplæring/programmering av en ny sensor (avhengig av kjøretøyets evner):

1. Kjøretøyet opplærer seg selv: Mens kjøretøyet kjøres i ti minutter med en hastighet mellom 35 og 100 km/h opplærer kjøretøyet automatisk, varsellyset slukner automatisk (f.eks. Mercedes, Opel, VW, Ford, Mazda, Hyundai).
   
   
2. Manuell opplæring gjennom kjøretøyeieren ved hjelp av kjøretøymenyen: fastslått prosess som er oppført i kjøretøyets håndbok (f.eks. Audi, Mercedes, BMW, Porsche).
   
   
3. Opplæring ved hjelp av bestemte programmerings-/diagnoseverktøy: Sensorene opplæres ved hjelp av en forbindelse som opprettes mellom programmeringsverktøyet og OBDII-grensesnittet (= On Board Diagnose grensesnitt) (f.eks. Renault, Citroen, Peugeot, Nissan, Opel, Fiat og Lancia). Dette grensesnittet brukes f.eks. Også for problemdiagnose når varsellyset lyser.

Det finnes forskjellige typer programmerings-/diagnoseverktøy som er utstyrt med forskjellige funksjoner innen et prisområde mellom 500 og 1500 EUR.

For å gjennomføre en diagnose vil verktøyene ta kontakt med sensorene per radio, slik at feilen i TPMS vises på verktøyets display. Som oftest vil bare enheter i den høyeste prisklassen være forsynt med funksjonen som lar den opprette et direkte grensesnitt med OBD og å opplære nye sensorer via dette grensesnittet. For programmering av universal-sensorene med kjøretøyets data og en klonet eller nytt opprettet sensor-ID trengs et programmeringsverktøy. Med noen redskaper er det sågar mulig å ta trådløs kontakt med allerede installerte sensorer og programmere dem på etterhånd.

1. Pre-service-verktøy: Brukes flest for diagnose (noen ganger med programmeringsevne), har et lite display. Data kan overføres til en PC via USB. Ment som begynnersystem for få diagnoser (og programmeringer).
   
   
   
   
   
2. PAD (Programming Accessory Devices): Utlesning og programmering av sensorer som må være i direkte fysisk kontakt med PAD for dette (legge på sensoren); PAD'en kobles til en PC som tjener som et display.
   
   
   
   
   
3. All-In-One: Øyeblikkelig trådløs programmering gjennom begrensning av eksisterende sensor-ID'er eller oppretting av en ny ID; hurtig og enkel trådløs diagnose, kan ofte opprette et OBD-grensesnitt, data kan automatisk overføres til en PC (ytterligere funksjoner, eksempelvis utskrift av rapporter); anbefales for bilverksted med gjennomsnittlig frekventering.